Gå til innholdet Sensa
Hvorfor booke en demo?
NO EN ES

Ordliste for havbruk

Begrepene oppdrettere og innkjøpere bruker om produksjon, fiskehelse, drift og data, forklart kort og med kilde.

A

AGD (amøbegjellesykdom)

En gjellesykdom hos laks forårsaket av amøben Paramoeba perurans, også kalt Neoparamoeba perurans. Risikoen er størst ved høy saltholdighet og forholdsvis høy sjøtemperatur. Den behandles med ferskvann eller hydrogenperoksid.

Kilde Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2025, kap. 10.4

Akvakulturdriftsforskriften

Forskriften med de grunnleggende reglene for driften av oppdrettsanlegg: fiskevelferd, smittevern, tetthet, brakklegging, dødfisk og rapportering. Den forvaltes av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

Kilde Lovdata: Akvakulturdriftsforskriften (FOR-2008-06-17-822)

Akvakulturtillatelse (konsesjon)

Tillatelsen til å drive oppdrett av en bestemt art. I dagligtale kalles den ofte konsesjon. For laks, ørret og regnbueørret i sjø er antallet tillatelser begrenset, og hver tillatelse gir en bestemt MTB.

Kilde Lovdata: Laksetildelingsforskriften (FOR-2022-11-07-1929)

Appetittfôring

Å fôre etter hvor mye fisken vil spise, ikke etter en fast mengde. Fôringen stanses når fisken slutter å ta fôret. Målet er god vekst med minst mulig fôrspill.

Kilde Store norske leksikon: appetittfôring

Avviksdeteksjon

Å finne målinger eller hendelser som skiller seg fra det normale. Et avvik kan være feil på utstyret, en endring hos fisken eller bare en feilmåling, så årsaken må undersøkes.

Sensa Unity AI bruker sammenhengene i driften til å undersøke mulige forklaringer på et avvik.

Kilde Wikipedia: Anomaly detection

B

BarentsWatch Fiskehelse

En offentlig tjeneste som viser lusetall, behandlinger og sykdommer for hver lokalitet langs kysten. Lusetallene og behandlingene kommer fra oppdretternes ukentlige rapportering til Mattilsynet, og sykdomsdataene fra Veterinærinstituttet.

Kilde BarentsWatch: Charting farmed fish health

Bildeanalyse (maskinsyn)

Programvare som tolker bilder og video automatisk, for eksempel for å telle fôrpellets, måle fisk eller finne lus. Modellen lærer av eksempler, og resultatet bør kunne kontrolleres mot bildet.

Sensa I eksempelet Pellet Monitor foreslår modellen et tall, og dere ser klippet og kan overprøve det.

Kilde Store norske leksikon: kunstig intelligens

Biologisk fôrfaktor (bFCR)

Fôrfaktoren regnet på tilveksten til all fisken, også fisk som senere døde. Den sier hvor godt fisken utnytter fôret, uavhengig av tap. Forskjellen mot økonomisk fôrfaktor viser hvor mye fôr som gikk til fisk som aldri ble slaktet.

Kilde Store norske leksikon, fôrfaktor

Biomasse

Den samlede vekten av levende fisk i en merd, på en lokalitet eller i et selskap på et gitt tidspunkt. Den regnes som antall fisk ganger snittvekt, og begge tallene er anslag mellom hver telling og veiing. Biomassen styrer fôrmengden og hvor nær selskapet er grensen for MTB.

Sensa Sensa Optimizer gir oversikt over kapasitet og tilvekst gjennom hele produksjonsperioden.

Kilde Fiskeridirektoratet, definisjoner akvakulturstatistikk

Brakklegging

Perioden der en lokalitet står tom for fisk mellom to generasjoner, for å bryte smitteveien for lus og sykdom. Akvakulturdriftsforskriften krever at lokaliteten tømmes og brakklegges i minst to måneder etter hver produksjonssyklus. I mange områder skjer brakkleggingen samordnet mellom flere lokaliteter.

Kilde Lovdata, akvakulturdriftsforskriften § 40

Brønnbåt

Et fartøy med store tanker, brønner, som frakter levende fisk, for eksempel smolt til merdene eller fisk til slakteriet. Moderne brønnbåter har også utstyr for avlusing, telling og sortering. Transporten er regulert for å hindre at smitte spres.

Kilde Store norske leksikon: brønnbåt

C

CMS (kardiomyopatisyndrom)

En hjertesykdom hos laks, også kalt hjertesprekk, forårsaket av piscint myokardittvirus (PMCV). Den rammer ofte stor fisk sent i sjøfasen, og fisken kan dø plutselig, gjerne etter håndtering. Tapet er dyrt fordi fisken nesten er klar for slakt.

Kilde Veterinærinstituttet, faktaside kardiomyopatisyndrom (CMS)

D

Dataplattform

Et system som samler inn og forvalter data fra mange kilder på ett sted, med felles struktur. Dataene kan så brukes i analyser, rapporter og apper.

Sensa Sensa Unity er dataplattformen de andre produktene til Sensa bygger på.

Kilde Wikipedia: Data platform

Digital tvilling

En digital modell av et anlegg som viser utstyr, prosesser og hvordan de henger sammen, og som holdes oppdatert med data fra driften. Den brukes til å forstå og overvåke anlegget, og til å prøve ut endringer før de gjøres.

Sensa Unity AI speiler anlegget i en digital modell som viser hvordan utstyr og prosesser henger sammen.

Kilde Store norske leksikon: digital tvilling

Driftslogg

Registreringen av det som skjer på anlegget: fôring, observasjoner, behandlinger, dødfisk og avvik, knyttet til merd og tidspunkt. Mye av dette skal også rapporteres til myndighetene. En digital logg gjør at det som er skrevet, kan brukes videre.

Sensa Aqualog er en operativ logg for havbruk: dere registrerer én gang, der dere står, og bruker dataene videre.

Kilde Lovdata: Akvakulturdriftsforskriften (FOR-2008-06-17-822)

Dødelighet

Andelen fisk som dør i en periode, oftest oppgitt i prosent av antall fisk. Dødeligheten er et av de viktigste målene på fiskehelse og velferd. Veterinærinstituttet beregner og publiserer den for hele næringen hvert år i Fiskehelserapporten.

Kilde Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2025, kap. 2

Dødfisk

Død og døende fisk som tas opp fra merdene, ofte med en løfter fra bunnen av noten. Akvakulturdriftsforskriften krever at døde dyr tas ut minst daglig, og at tap og dødelighet føres i journal. Dødfisken kvernes og blir til ensilasje.

Kilde Lovdata, akvakulturdriftsforskriften § 16 og § 42

Døgngrader

Summen av døgntemperaturen over en periode, slik at ti døgn på 8 °C gir 80 døgngrader. Fiskens vekst og utvikling følger temperaturen, og det samme gjør lakselusens. Døgngrader brukes derfor i vekstmodeller og om utviklingstiden til rogn.

Kilde Havforskningsinstituttet, hvordan spres lakselusa

F

Fiskevelferd

Hvordan fisken har det, både fysisk og mentalt. Dyrevelferdsloven gjelder også fisk, og fisken skal ikke utsettes for unødige påkjenninger. Velferden vurderes med indikatorer som sår, finneskader og atferd.

Kilde Lovdata, dyrevelferdsloven § 2 og § 3

Fôrfaktor (FCR)

Hvor mange kilo fôr som går med for hvert kilo fisken vokser. Jo lavere fôrfaktor, jo mer av fôret blir til fisk. FCR står for feed conversion ratio, og det skilles mellom økonomisk og biologisk fôrfaktor.

Sensa Sensa Unity kobler sammen datakildene og kvalitetssikrer dataene, slik at fôr og biomasse kan ses i sammenheng.

Kilde Store norske leksikon, fôrfaktor

Fôringsflåte

En flytende lekter ved anlegget med fôrsiloer, fôringsanlegg og kontrollrom, ofte også med oppholdsrom for mannskapet. Fôret blåses ut til merdene gjennom rør. Herfra styres fôringen, gjerne med kameraer i merdene.

Kilde Store norske leksikon: oppdrettsanlegg i fiskeoppdrett

Fôrspill

Fôr som ikke blir spist og går ut av merden eller karet. Fôrspill er tapte penger og belaster miljøet rundt anlegget. Det følges med kameraer eller sensorer.

Sensa Eksempelet Pellet Monitor i Sensa Labs teller fôret som går ut, minutt for minutt, med et kamera i utløpet.

Kilde Store norske leksikon: fiskeoppdrett

G

Generasjon

Fisken som er satt ut på en lokalitet i samme periode, og som følges fra utsett til den er slaktet. Generasjonene omtales ofte med utsettsår og årstid. Mellom to generasjoner brakklegges lokaliteten.

Kilde Lovdata, akvakulturdriftsforskriften §§ 40 og 42

H

I

ILA (infeksiøs lakseanemi)

En alvorlig virussykdom hos laks som gir blodmangel og kan gi høy dødelighet. ILA er en listeført sykdom som skal meldes til Mattilsynet, og et utbrudd gir restriksjoner i området rundt. Det finnes vaksine, men det kommer fortsatt nye utbrudd.

Kilde Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2025, kap. 7.2

Integrasjon (API)

En kobling som lar to systemer utveksle data automatisk, ofte gjennom et API, et programmeringsgrensesnitt. Med integrasjoner slipper man å skrive de samme tallene inn flere steder.

Sensa Via integrasjoner kan data fra Aqualog sendes automatisk til andre systemer som trenger dem.

Kilde Store norske leksikon: API

Internkontroll

Oppdretterens eget system for å sikre at kravene i regelverket blir fulgt, med kartlegging av risiko, rutiner for å forebygge og rette opp avvik, og dokumentasjon. Kravet står i forskriften IK-Akvakultur.

Kilde Lovdata: IK-Akvakultur (FOR-2004-03-19-537)

K

Kjønnsmodning

Når fisken blir kjønnsmoden, går energien til rogn og melke i stedet for vekst, og kvaliteten på fileten blir dårligere. I oppdrett utsettes modningen med kunstig lys i merdene. Tidlig kjønnsmodning er derfor uønsket.

Kilde Havforskningsinstituttet, Matre 50 år

Kunnskapsgraf

En måte å lagre data på der tingene og sammenhengene mellom dem lagres sammen, for eksempel at en sensor sitter i en merd på en bestemt lokalitet. Det gjør det mulig å stille spørsmål på tvers av systemer.

Sensa Sensa Graph er kartet Sensa bygger over hvert anlegg: hvert system, hver komponent, hver sensor, og hva hvert signal betyr.

Kilde Wikipedia: Knowledge graph

Kunstig intelligens (KI)

Datasystemer som utfører oppgaver som forbindes med intelligens, som å tolke bilder, finne mønstre eller forstå språk. I havbruk brukes KI blant annet til å analysere video fra merdene og til prognoser.

Sensa Med Unity AI stiller dere spørsmål om driften på vanlig språk.

Kilde Store norske leksikon: kunstig intelligens

L

Lakselus

Et lite krepsdyr (Lepeophtheirus salmonis) som lever som parasitt på laksefisk og spiser av slimet, huden og blodet. Lus fra oppdrett kan skade villaks og sjøørret, og er en av de største utfordringene i næringen. Mengden lus i merdene er regulert i lakselusforskriften.

Sensa Når et lusepåslag endrer forutsetningene, kan Sensa Optimizer oppdatere produksjonsplanen ut fra situasjonen slik den er nå.

Kilde Havforskningsinstituttet, temaside lakselus

Lokalitets-MTB

Den største mengden fisk som kan stå på én lokalitet samtidig. Grensen settes når lokaliteten klareres, ut fra blant annet miljøforholdene på stedet. Den gjelder uavhengig av hvor mye MTB selskapet har til sammen.

Kilde Lovdata, akvakulturdriftsforskriften § 47

Lukket og semilukket anlegg

Anlegg i sjøen der fisken går i en merd med tett vegg i stedet for en åpen not. Vannet hentes fra dypet, der det er mindre lakselus, og i lukkede anlegg kan fôrspill og avføring samles opp. I semilukkede anlegg slippes avfallet ut.

Kilde Store norske leksikon: merd

Lusebehandling (avlusing)

Tiltak som fjerner lus fra fisken. Det skilles mellom medikamentell behandling i bad eller fôr og ikke-medikamentell behandling, som termisk, mekanisk eller med ferskvann. Behandlingene stresser fisken og kan gi økt dødelighet.

Kilde Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2025, kap. 6.6

Lusegrense

Grensen for hvor mange voksne hunnlus fisken på et anlegg kan ha i gjennomsnitt. Det skal være færre enn 0,5 per fisk, og færre enn 0,2 om våren mens villaksen vandrer ut: uke 16 til 21 fra Nord-Trøndelag og sørover, og uke 21 til 26 i Nordland, Troms og Finnmark. Oppdretteren må sette i gang tiltak, om nødvendig utslakting, for å holde seg under grensen.

Kilde Lovdata, lakselusforskriften § 8

Lusetelling

Den faste tellingen av lus på tilfeldig valgt fisk fra alle merdene på et anlegg. Det telles minst hver uke når sjøtemperaturen er 4 °C eller høyere, og minst annenhver uke når den er lavere. Tallene rapporteres til Mattilsynet og vises offentlig i BarentsWatch.

Kilde Lovdata, lakselusforskriften § 6 og § 10

M

Mekanisk avlusing

Avlusing der lusen spyles eller børstes av fisken mens den pumpes gjennom et behandlingsanlegg. Ifølge Veterinærinstituttet har dette vært den mest brukte avlusingsmetoden siden 2023. Som andre medikamentfrie metoder kan den gi stress og skader på fisken.

Kilde Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2025, kap. 6.6

Merd

Innhegningen fisken går i på et oppdrettsanlegg i sjøen, med en flytering og en not som henger ned i vannet. Et anlegg har flere merder ved siden av hverandre, festet i en felles fortøyning.

Kilde Store norske leksikon: merd

Metadata

Data om dataene, for eksempel hvilken sensor en måling kommer fra, enheten, merden og når sensoren sist ble kalibrert. Uten metadata er et tall vanskelig å tolke.

Kilde Store norske leksikon: metadata

MTB (maksimalt tillatt biomasse)

Den største mengden levende fisk en tillatelse gir rett til å ha i sjøen samtidig, målt i tonn. En standard tillatelse for laks og regnbueørret ble gitt med 780 tonn, og 900 tonn i Troms og Finnmark, men mange tillatelser er senere økt. Tillatelser hos samme selskap i ett produksjonsområde regnes sammen i et biomassetak, og hver lokalitet har i tillegg sin egen grense.

Sensa Sensa Optimizer planlegger flytting, sortering og slakt innenfor rammene dere alt har.

Kilde Lovdata, laksetildelingsforskriften 2004 § 15 (opphevet 2022)

N

Nedklassing

Når fisk ved slakting havner i en lavere kvalitetsklasse enn den beste, for eksempel på grunn av sår, deformiteter eller kjønnsmodning. Bransjen bruker klassene superior, ordinær og produksjonsfisk, mens det bare er utsortering av produksjonsfisk som er regulert i forskrift. Nedklassing gir lavere pris per kilo.

Kilde Store norske leksikon, produksjonsfisk

Not

Nettet som henger fra flyteringen og holder fisken inne i merden. Noten vaskes jevnlig så vannet strømmer godt gjennom, og kontrolleres for hull for å hindre rømming.

Kilde Store norske leksikon: merd

NYTEK

Forskriften med tekniske krav til oppdrettsanlegg i sjø, innsjø og vassdrag, som skal forebygge rømming. Gjeldende versjon heter NYTEK23 og gjelder fra 1. januar 2023. Kravene oppfylles normalt ved å følge standarden NS 9415:2021, og anleggene skal ha anleggssertifikat.

Kilde Lovdata: NYTEK23 (FOR-2022-08-22-1484)

O

P

PD (pankreassykdom)

En virussykdom hos laks og regnbueørret, forårsaket av salmonid alfavirus (SAV). Den gir dårlig matlyst, vekststans og dødelighet. PD er listeført, og egne regler gjelder for å hindre at den sprer seg langs kysten.

Kilde Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2025, kap. 7.1

Postsmolt (stor smolt)

Smolt som vokser videre på land eller i lukkede anlegg i sjø før den settes i åpne merder, og som derfor er større ved utsett. Målet er kortere tid i åpen merd og mindre kontakt med lakselus. Det finnes ingen fast vektgrense for når smolt kalles postsmolt.

Kilde Store norske leksikon, postsmolt

Produksjonsområde

Ett av 13 områder som kysten er delt inn i for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, fra svenskegrensen til grensen mot Russland. Inndelingen bygger på hvordan lakselus spres mellom anleggene. Hvert annet år vurderes hvordan lakselus påvirker villfisken i hvert område, og fargen i trafikklyssystemet avgjør om produksjonen kan øke eller må ned.

Kilde Lovdata: Produksjonsområdeforskriften (FOR-2017-01-16-61)

Produksjonsplan

En plan for når fisken skal settes ut, sorteres, flyttes og slaktes, og hvordan biomassen utvikler seg på hver lokalitet. Den må holde seg innenfor MTB og kapasiteten på smolt, båter og slakteri. Planen må legges om når lus, sykdom eller vekst avviker.

Sensa Sensa Optimizer planlegger flytting, sortering og slakt samlet, og replanlegger på minutter når noe uventet skjer.

Kilde Lovdata, akvakulturdriftsforskriften § 40

Produksjonssyklus

Tiden fra fisken settes i sjøen til den siste fisken på lokaliteten er slaktet. For laks varer sjøfasen ofte 12 til 18 måneder, avhengig av blant annet smoltstørrelse, temperatur og ønsket slaktevekt. Etter syklusen følger brakklegging.

Kilde Havforskningsinstituttet, laks i oppdrett

Prognose

Et beregnet anslag for hvordan noe vil utvikle seg, for eksempel vekst, biomasse, lus eller tidspunkt for slakt. Prognosen bygger på modeller og data om fisk, temperatur og fôr, og blir aldri bedre enn dataene.

Sensa Med Sensa Optimizer kan dere sammenligne planer med ulike forutsetninger for vekst, temperatur og kapasitet.

Kilde Store norske leksikon: prognose

R

RAS (resirkuleringsanlegg)

Et landbasert anlegg der det meste av vannet renses og brukes på nytt i stedet for å slippes ut. Vannet går gjennom filtre, biofilter og lufting før det føres tilbake til karene. RAS gir god kontroll på temperatur og vannkvalitet, men krever tett overvåking.

Kilde NIVA, SINTEF og NTNU: Resirkulering av vann i settefiskproduksjon (2016)

Rogn

De befruktede eggene fisken utvikler seg i før den klekker. I oppdrett kommer rognen fra stamfisk og legges inn i settefiskanlegget. Utviklingstiden regnes i døgngrader.

Kilde Store norske leksikon, lakseoppdrett

Rund vekt og sløyd vekt

Rund vekt er vekten av hel, slaktet fisk før sløying, og er litt lavere enn levende vekt. Sløyd vekt er vekten etter at innvollene er tatt ut. Fiskeridirektoratet oppgir salget av oppdrettsfisk i rund vekt, så det må komme fram hvilken vekt en slaktevekt gjelder.

Kilde Fiskeridirektoratet, definisjoner akvakulturstatistikk

S

Sanntidsdata

Data som er tilgjengelige nesten med en gang de er målt, ofte sekunder eller minutter etter. De gjør det mulig å reagere mens noe skjer, i stedet for dagen etter.

Kilde Store norske leksikon: sanntid i IT

Sensor

Et instrument som måler noe fysisk og gjør det om til data, for eksempel temperatur, oksygen, strøm eller trykk. På et oppdrettsanlegg sitter sensorer i merdene, på fôringsflåten og i landanleggene. Målingene blir tidsserier.

Sensa Sensa Unity samler det anlegget måler, og kvalitetssikrer dataene.

Kilde Store norske leksikon: sensor i teknikk

Settefisk

Rogn og ung fisk som produseres for å flyttes videre, oftest smolt som skal settes i sjøen. Settefiskanlegg krever egen tillatelse, og nye lokaliteter for settefisk klareres bare på land. Anleggene bruker resirkulering (RAS) eller gjennomstrømning av vann.

Kilde Lovdata, laksetildelingsforskriften §§ 1-3 f og 8-4

SGR (spesifikk vekstrate)

Hvor mange prosent fisken vokser per dag i snitt over en periode. Den regnes fra den naturlige logaritmen av start- og sluttvekt. Fordi SGR synker når fisken blir større, sammenlignes den best mellom fisk av samme størrelse.

Kilde Frontiers in Marine Science 2024, vekstindekser for laks

Smolt

Ung laks eller ørret som har gått gjennom smoltifiseringen og tåler å leve i sjøvann. Smolten kommer fra settefiskanlegg og settes ut i merdene. Hvor stor smolten er ved utsett, varierer mye mellom selskaper.

Kilde Store norske leksikon, smolt

Sortering

Å dele fisken i en merd etter størrelse og flytte gruppene til hver sin merd. Jevnere størrelse gir bedre fôring og vekst. Hver håndtering stresser fisken, så sortering planlegges nøye.

Kilde Havforskningsinstituttet, risikorapport 2021

Startfôring

Den første fôringen av yngel, når næringen i plommesekken er nesten brukt opp. Det er en sårbar fase, og de fleste fiskene som dør i settefiskanleggene, er små yngel i startfôringsperioden.

Kilde Havforskningsinstituttet, risikorapport 2021

Styringssystem (SCADA)

Systemet som styrer og overvåker utstyret på et anlegg, som pumper, oksygenering og fôring, og samler målingene fra det. SCADA står for supervisory control and data acquisition, overordnet styring og datainnsamling.

Kilde Wikipedia: SCADA

Svinn

Fisk som er satt ut, men som ikke blir slaktet: fisk som dør, fisk som kastes ved slakting, rømt fisk og annet tap. Fiskeridirektoratet fører statistikk over svinnet. Svinnet er grunnen til at økonomisk fôrfaktor er høyere enn biologisk.

Kilde Fiskeridirektoratet, definisjoner akvakulturstatistikk

T

Termisk avlusing

Avlusing der fisken pumpes gjennom oppvarmet vann i kort tid, fordi lusen tåler varmen dårligere enn fisken. Metoden brukes alene eller sammen med ferskvann og spyling. Veterinærinstituttet har pekt på at temperaturene som brukes, er vist å være smertefulle for fisken.

Kilde Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2025, kap. 6.6

Tetthet

Hvor mye fisk det er per kubikkmeter vann i merden. For laks og regnbueørret skal tettheten ikke overstige 25 kilo per kubikkmeter, unntatt i slaktemerder og lukkede produksjonsenheter, og en produksjonsenhet i sjø kan ha høyst 200 000 fisk. For høy tetthet går ut over velferden.

Kilde Lovdata: Akvakulturdriftsforskriften (FOR-2008-06-17-822)

TGC (termisk vekstkoeffisient)

Et mål på vekst som tar hensyn til sjøtemperaturen, slik at perioder med ulik temperatur lettere kan sammenlignes. Den regnes fra forskjellen i kubikkroten av slutt- og startvekt delt på summen av døgngrader. TGC brukes mye i vekstprognoser for laks.

Kilde Frontiers in Marine Science 2024, vekstindekser for laks

Tidsserie

En rekke målinger av det samme, ordnet etter tid, for eksempel oksygen hvert minutt. Data fra sensorer på et anlegg er tidsserier. For å bruke dem må man vite hvilken sensor, enhet og merd de gjelder.

Kilde Wikipedia: Time series

Tilvekst

Hvor mye fisken eller biomassen har økt i vekt over en periode. Tilveksten påvirkes av temperatur, fôr, helse og fiskens størrelse. Den er grunnlaget for fôrfaktor, prognoser og slakteplan.

Kilde Havforskningsinstituttet, laks i oppdrett

Trafikklyssystemet

Ordningen som avgjør om oppdretterne i et produksjonsområde kan øke produksjonen. Annethvert år får hvert av de 13 områdene grønt, gult eller rødt, ut fra faglige vurderinger av hvor mye lakselus fra oppdrett påvirker villaksen. Grønt kan gi inntil 6 prosent vekst, gult gir uendret kapasitet og rødt gir 6 prosent reduksjon.

Kilde Regjeringen, Ny fargelegging i trafikklyssystemet for havbruk (19.06.2026)

U

V

Vaksinering

Nesten all laks i Norge vaksineres i settefiskfasen, før den settes i sjøen, oftest med en stikkvaksine som beskytter mot flere bakterie- og virussykdommer på en gang. Vaksinene har i flere tiår holdt alvorlige bakteriesykdommer under kontroll, og bruken av antibiotika i norsk oppdrett er derfor lav.

Kilde Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2025, kap. 4.3 og 8

Velferdsindikatorer (OVI)

Tegn som brukes for å vurdere fiskens velferd, som skader på finner, hud og øyne, avmagring og atferd. Operative velferdsindikatorer er de som kan måles i det daglige på anlegget. Nofima har samlet dem for laks i en egen håndbok.

Kilde Nofima, Velferdsindikatorer for oppdrettslaks (2018)

Vintersår

Sår i huden hos laks i sjøen, mest om høsten og vinteren. De skyldes bakterier, særlig Moritella viscosa og Tenacibaculum, og kommer ofte etter håndtering som avlusing som har skadet huden. Sårene gir dårligere velferd, økt dødelighet og lavere kvalitet ved slakting.

Kilde Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2025, kap. 8.4

Voksne hunnlus

Kjønnsmodne hunnlus av lakselus, med eller uten eggstrenger. Det er dette stadiet som telles opp mot lusegrensen, fordi hunnlusene produserer eggene som gir nye lus. Ved tellingen registreres også bevegelige og fastsittende stadier hver for seg.

Kilde Lovdata, lakselusforskriften § 3 og vedlegg 1

Y

Yngel

Ung fisk etter klekking. Den første tiden lever yngelen av næringen i plommesekken, og så begynner startfôringen. Fasen foregår i ferskvann i settefiskanlegget.

Kilde Store norske leksikon, yngel

Ø

Økonomisk fôrfaktor (eFCR)

Fôrfaktoren regnet på alt fôret som er brukt, delt på økningen i biomasse etter at fisk som døde eller forsvant er trukket fra. Den viser hva svinn og dødelighet koster i fôr, og er derfor høyere enn den biologiske.

Kilde Store norske leksikon, fôrfaktor