Begrepene rederier og tekniske sjefer bruker om fartøy, energi og utslipp, sikkerhet og data, forklart kort og med kilde.
System som automatisk sender ut skipets identitet, posisjon, fart og kurs, og ofte også skipstype, last og destinasjon. Mottakeren er gjerne koblet til radar og ECDIS, der skipene vises i sanntid. IMO har krevd AIS på skip over 300 bruttotonn siden 2002.
Data om skipsbevegelser fra AIS. Kystverket driver et nasjonalt AIS-nettverk med basestasjoner og satellitter, og gjør mye av dataene åpent tilgjengelige, blant annet sammen med BarentsWatch.
Kilde Kystverket: AIS
Ammoniakk (NH3) er en fargeløs gass med høyt innhold av hydrogen, og egner seg derfor som energibærer. Det er lagt planer om å bruke den som drivstoff, særlig til fremdrift av skip, men foreløpig er bruken lite utbredt.
En beskrivelse av hvordan dataprogrammer kan kommunisere med hverandre. API-et definerer hvilke data og tjenester et program tilbyr andre, slik at systemer kan dele data på en trygg og forutsigbar måte.
Ekstra vekt om bord for å gi skipet nok dypgang og stabilitet. I dag er ballasten som regel vann i tanker, ofte i dobbeltbunnen, som pumpes inn og ut etter behov. Et skip uten last på tilbaketuren går i ballast.
IMO-konvensjonen fra 2004 som skal hindre at skadelige organismer spres med ballastvann og sedimenter. Alle skip i internasjonal fart må behandle ballastvannet etter en plan for skipet. De skal også føre en ballastvanndagbok og ha et internasjonalt sertifikat.
Leie av et skip med utstyr, men uten bunkers og mannskap. Leietakeren har de samme pliktene som en reder og står normalt for vedlikeholdet.
Et mål på det samlede volumet av alle lukkede rom i et skip, uten fradrag for maskinrom, ballasttanker og andre rom som ikke gir inntekt. Målingen følger tonnasjekonvensjonen fra 1969 og erstattet bruttoregistertonn. Mange krav i regelverket gjelder først fra en viss bruttotonnasje.
Skip uten mellomdekk, bygget for løs last i bulk som malm, mineraler, gjødsel, korn og kull.
Dokumentet som følger hver leveranse av drivstoff til skipet, etter MARPOL vedlegg VI regel 18. Seddelen skal oppbevares om bord i tre år. Summen av sedlene, justert for beholdningen i tankene ved start og slutt, er én av metodene for å regne ut årlig drivstofforbruk.
Kilde IMO, resolusjon MEPC.346(78): 2022 Guidelines for the development of a SEEMP
Drivstoffet om bord, oppkalt etter rommet der brenselet ble oppbevart. Tidligere var det kull; i dag er bunkersrommet byttet ut med tanker for flytende drivstoff. Ordet brukes fortsatt.
Kontrakten for leie og befraktning av skip. Det finnes standardiserte certepartier som partene tar utgangspunkt i.
Måler skipets klimagassutslipp mot lasten det har fraktet over distansen. Skip på 5 000 GT og over får hvert år en karakter fra A til E, der A er best. Et skip med D tre år på rad, eller E ett år, må legge en plan for korrigerende tiltak inn i SEEMP.
Kilde IMO: EEXI and CII, FAQ
Skip bygget spesielt for å frakte containere. Kapasiteten oppgis i TEU, og de største som var bygget fram til 2020, tar rundt 24 000 TEU.
Logg over hendelser og tilstand som føres om bord. Her føres blant annet kurser, vær, posisjoner, temperatur, sjøgang, antall passasjerer og type last. I Norge regulerer en egen forskrift dagbokføringen, og ansvaret ligger i hovedsak hos skipsføreren.
Betaling fra befrakter til reder når skipet ligger i havn lenger enn certepartiet tillater. På norsk heter det overliggedagspenger.
En digital representasjon av et fysisk system og prosessene i det. Den gir enkel tilgang til kompleks informasjon som grunnlag for beslutninger, for eksempel om behov for vedlikehold.
Måling av CO2-utslippet i skorsteinen, som CO2-konsentrasjonen i eksosen ganget med eksosstrømmen. IMOs datainnsamling krever det ikke, men metoden kan brukes. Svikter utstyret, brukes tankpeiling i stedet.
Kilde IMO, resolusjon MEPC.346(78): 2022 Guidelines for the development of a SEEMP
DOC er godkjenningen av rederiets sikkerhetsstyring, og SMC er godkjenningen av det enkelte skipet. Begge kreves for skip som skal ha et sertifisert ISM-system.
Kilde Sjøfartsdirektoratet: Sikkerhetsstyring og ISM på lasteskip
Anlegg som setter et skip helt fritt av vannet, slik at skroget kan repareres, inspiseres, skrapes og males. De to hovedtypene er tørrdokk og flytedokk.
Hvor mye vekt et skip kan bære. Dødvekten omfatter last, drivstoff, ferskvann, ballast, proviant, passasjerer, mannskap og utstyr. Den forkortes DT på norsk og DWT på engelsk.
Havområder med strengere krav til utslipp fra skip etter MARPOL vedlegg VI: regel 13 for NOx og regel 14 for SOx og partikler. Østersjøen og Nordsjøen er blant områdene.
Kilde IMO: Emission Control Areas (ECAs) designated under MARPOL Annex VI
Elektronisk sjøkartsystem som finnes på de fleste skip. Navigatøren ser posisjon, rute og sensordata i det elektroniske kartet i sanntid. For å erstatte papirkart må systemet bruke offisielle elektroniske sjøkart (ENC).
Krav til minste energieffektivitet per kapasitetsmil for nye skip. Kravet trådte i kraft 1. januar 2013.
Energieffektiviteten til et eksisterende skip, sammenlignet med en påkrevd verdi som bygger på EEDI-grunnlinjen og en reduksjonsfaktor. Kravet gjelder skip på 400 GT og over. Fra 1. januar 2023 må skipene ha regnet ut sin oppnådde EEXI.
Kilde IMO: EEXI and CII, FAQ
EUs kvotesystem har siden januar 2024 omfattet CO2 fra skip på 5 000 GT og over som anløper EU-havner, uansett flagg. Halvparten av utslippene på reiser inn i eller ut av EU teller, og alle utslipp mellom EU-havner og ved kai. Rederiet leverer kvoter for 40 % av utslippene i 2024, 70 % i 2025 og alle fra 2026.
Kilde Europakommisjonen: Reducing emissions from the shipping sector
EUs ordning for overvåking, rapportering og verifisering av utslipp fra skip. Den har gjeldt siden 1. januar 2018 for skip over 5 000 GT i havner i EØS. Fra 1. januar 2024 omfatter den også metan (CH4) og lystgass (N2O).
Sensa Med Sensa samles og kvalitetssikres driftsdata én gang, og gjenbrukes i rapporter og systemer.
Kilde Europakommisjonen: Reducing emissions from the shipping sector
Å seile i den farten som gir lavest drivstofforbruk per tonnmil for reisen. Det er ikke det samme som lavest mulig fart; for lav fart kan bruke mer drivstoff, ikke mindre. I mange certepartier er det befrakteren, ikke operatøren, som bestemmer farten.
Kilde IMO, resolusjon MEPC.346(78): 2022 Guidelines for the development of a SEEMP
Staten der et fartøy er registrert eller fører flagget til, og som gir fartøyet nasjonalitet. Flaggstaten fastsetter vilkårene for registrering og skal utøve effektiv myndighet over skipene sine.
Spesialskip som frakter forsyninger til petroleumsplattformer. Det kalles også supplyskip.
EU-forordning 2023/1805 som setter grenser for den årlige gjennomsnittlige klimagassintensiteten i energien skip over 5 000 GT bruker i trafikk til europeiske havner. Kravet skjerpes fra 2 % reduksjon i 2025 til 80 % i 2050, sammenlignet med 2020. Utslippene regnes fra brønn til kjølvann (well-to-wake).
Kilde Europakommisjonen: Decarbonising maritime transport, FuelEU Maritime
Marine organismer som alger, rur og blåskjell som vokser på skroget under vannlinjen. Groe gir først og fremst økt motstand i vannet. Den kan også skade vanninntak, propell og ror.
Kontroll av utenlandske skip i norske havner. Norge er med i Paris MOU, en avtale mellom 27 land, og hvert skip får en risikoprofil: lav, standard eller høy. Resultatene samles i databasen THETIS, som drives av EMSA.
Ekstra motorer om bord som ikke brukes til fremdrift, men til å drive generatorer. De gir strøm til belysning og andre formål og driver vinsjer og annet utstyr.
FNs særorganisasjon for trygg og sikker skipsfart og for å hindre forurensning fra skip. Den har hovedkvarter i London, og Norge har vært medlem siden 1959.
Kilde Store norske leksikon, Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
IMOs system for innsamling av data om drivstofforbruk, vedtatt i 2016. Fra 1. januar 2019 samler skip på 5 000 GT og over inn forbruket per drivstofftype og sender det til flaggstaten. Siden 2023 brukes dataene til å regne ut CII.
Kilde IMO: Data Collection System for fuel oil consumption of ships
Strategien fra 2023 sikter mot netto null klimagassutslipp fra skipsfarten rundt 2050. Underveis er målet minst 20 % kutt innen 2030 og 70 % innen 2040, sammenlignet med 2008.
Byggestandard for skip som skal gå i islagte farvann. Klasseselskapet utsteder et isklassesertifikat som bekrefter at konstruksjonen følger standarden, som i grove trekk forsterker fartøy og maskinkraft. Isklassene er delt inn etter hvor krevende isen er.
Internasjonal standard for sikker ledelse og drift av skip og for å hindre forurensning. Selskapet oppfyller den gjennom et sikkerhetsstyringssystem.
Regelverk for sikring av skip og havneanlegg, vedtatt i IMO i 2002 og gjeldende fra 1. juli 2004. I Norge gjelder koden gjennom sikkerhetsforskriften, og skipene skal ha et internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat (ISSC).
Tidlig kontakt med neste havn om når kaiplassen er ledig, slik at skipet kan seile i optimal fart der havnen legger til rette for det. IMO nevner det blant tiltakene i SEEMP.
Kilde IMO, resolusjon MEPC.346(78): 2022 Guidelines for the development of a SEEMP
Sammenligning av et instrument mot en normal, et mer nøyaktig instrument eller et referansemateriale, for å finne ut om det viser feil. Kalibreringen retter ikke nødvendigvis instrumentet, men kan dokumenteres med en rapport eller et sertifikat.
Teknisk gjennomgang av et skip over 24 meter, eller andre fartøy og installasjoner til sjøs, for å vurdere om konstruksjonen følger fastsatte byggeregler. Den utføres av et klassifikasjonsselskap, som regel kalt klasseselskap.
Bevis for at transportøren har tatt imot gods til frakt, og at godset er lastet i et navngitt skip eller skal lastes senere. Godset utleveres bare mot at dokumentet leveres tilbake. Reglene står i sjøloven §§ 292–307.
Den vanligste typen store totaktsmotorer, og derfor ofte hovedmotor på større skip. Et krysshode mellom veivstaken og stempelstaken gir lengre slag og mer energi per omdreining. Motoren har adskilte systemer for sylinderolje og systemolje.
Strøm fra land til skip i havn, levert gjennom et landstrømanlegg: en høy- og lavspenningsinstallasjon i havnen. Anlegget har to grensesnitt, ett mot strømnettet og ett mot skipet.
Et permanent merke på utsiden av skroget som viser hvor tungt skipet kan lastes. Det angir minste fribord når skipet er fullt lastet. Tillatt fribord varierer med årstid, farvann, skipstype og last.
Sertifikat som viser at skipets lastelinje følger lastelinjekonvensjonen fra 1966. Skip over 24 meter i utenriks fart må ha det. Sertifikatet gjelder i fem år, med årlige inspeksjoner, ofte av et klasseselskap.
Tiden et befraktet skip skal ligge for å laste eller losse. Betalingen for liggetiden er med i frakten. Ligger skipet lenger, går det over i overliggetid.
Naturgass som er gjort flytende ved nedkjøling, og som i hovedsak består av metan. Som væske tar gassen rundt 600 ganger mindre plass.
En type diesel som brukes i skipsfart, særlig i hurtiggående marine dieselmotorer. Den tenner godt og har lys farge.
Den internasjonale konvensjonen som skal hindre forurensning fra skip, også luftforurensning. Den stiller blant annet krav om dobbelt skrog på tankskip.
Vedlegget i MARPOL med reglene for utslipp til luft. Kapittel 4 har kravene til energieffektivitet: EEDI, EEXI, CII og SEEMP. Vedlegget gjelder i norsk rett gjennom miljøsikkerhetsforskriften.
Dagboken for maskinen, som føres av maskindrevne skip i utenriksfart og av maskindrevne skip og fangstfartøy over 500 bruttotonn i innenriksfart. Ansvarshavende maskinist sørger for at den føres.
En retning innen kunstig intelligens der dataprogrammer bruker statistiske metoder for å finne mønstre og sammenhenger i store datamengder. Programmet lærer å løse oppgaven selv i stedet for å bli programmert til det.
Teknisk sjef om bord, med hovedansvaret for drift og vedlikehold av maskineriet og det tekniske utstyret. Maskinsjefen leder maskinistene og skipselektrikerne og kalles ofte chief, etter engelsk chief engineer. Stillingen krever maskinoffisersertifikat.
Informasjon som beskriver annen informasjon, altså data om data. Metadata gjør dataene lettere å tolke, for eksempel tidspunkt, kilde og hva en verdi måler.
Den internasjonale konvensjonen om sjøfolks arbeids- og levevilkår. Den skal sikre gode vilkår til sjøs på tvers av landegrenser, slik at ingen stat får et fortrinn ved å behandle sjøfolk dårlig.
Registeret for alle registreringspliktige skip på 15 meter eller mer som fører norsk flagg og ikke står i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Eieren må være norsk eller fra et EØS-land.
Gasser som dannes når drivstoff som olje, diesel og gass brennes. De bidrar til sur nedbør og bakkenært ozon. Innenriks skipsfart og fiske står for om lag en tredel av de norske NOx-utslippene.
Tid et tidsbefraktet skip går tapt for befrakteren, for eksempel ved vedlikehold eller reparasjon av skader befrakteren ikke svarer for. For den tiden betales ikke tidsfrakt. Sjøloven kaller det bortfall av tidsfrakt.
Kilde Lovdata, sjøloven § 392
Dagbok om bord som blant annet skal gi opplysning om alt utslipp av olje eller oljeholdig vann. Den føres i tillegg til skipsdagboken og maskindagboken.
Selskapets system som sikrer at skipet vedlikeholdes etter regelverket og egne krav. Inspeksjoner gjøres med passende mellomrom, avvik rapporteres med mulig årsak, og tiltak og registreringer dokumenteres. Utstyr som kan gi farlige situasjoner ved plutselig svikt, skal identifiseres og reservesystemer testes jevnlig.
Kilde Lovdata, forskrift om sikkerhetsstyringssystem, ISM-koden punkt 10
Et roterende nav med to eller flere blader som gjør rotasjonen om til fremdrift. Bladene står med en vinkel, pitch, mot rotasjonsaksen og skrur seg gjennom vannet.
Den som utruster og driver et skip for egen regning. Som regel er det eieren, men det kan også være den som leier skipet bareboat. En vanlig tids- eller reisebefrakter er ikke reder.
Avtale om frakt med hele skipets kapasitet, der frakten settes per reise uansett hvor lang tid den tar. Partene er bortfrakteren, som regel rederen, og befrakteren. Reglene står i sjøloven §§ 321–371.
Datasystem som oppdaterer informasjonen i samme takt som det mottar data, slik at løpende prosesser kan kontrolleres. Navigasjonssystemer og reguleringssystemer må reagere straks på alt de mottar.
Overføring av tale, data og bilder via satellitter i bane rundt jorden. Satellitten videresender signaler mellom stasjoner som er utenfor horisonten for hverandre. Det brukes også til data fra sensorer og sporing av last i skipsfarten.
Skipets plan for å bedre energieffektiviteten i driften på en kostnadseffektiv måte. Kravet trådte i kraft 1. januar 2013, samtidig med EEDI. SEEMP gjelder driften, mens EEDI gjelder konstruksjonen.
Instrument som gir et signal når det påvirkes av noe bestemt i omgivelsene, som temperatur, trykk, lyd, bevegelse eller lys. Sensorer får ofte navn etter hva de registrerer, for eksempel trykksensor.
Sensa Sensa Unity kobler sammen datakildene deres og kvalitetssikrer dataene.
Rederiets system for å oppdage problemer og farer i tide og hindre forurensning. Etter skipssikkerhetsloven skal alle rederier ha et. Lasteskip på 500 BT og over trenger et ISM-system som er sertifisert av Sjøfartsdirektoratet.
Kilde Sjøfartsdirektoratet: Sikkerhetsstyring og ISM på lasteskip
Et skips evne til å greie seg til sjøs. Et skip er usjødyktig når det har mangler ved skrog, utrustning, maskineri eller bemanning, eller er overlastet.
Direktoratet som leder det statlige arbeidet for sikkerhet, helse, eiendom og det marine miljø knyttet til skip og flyttbare oljeplattformer. Det kontrollerer sjødyktighet, registrerer skip, utsteder sertifikater til sjøfolk og fører tilsyn med arbeidsforhold.
Tilsyn med skip og sikkerhetssystemer, og med arbeidsvilkår og arbeidsmiljø om bord. Ansvaret for å oppfylle kravene ligger først og fremst hos rederiet og skipsføreren. Flaggstaten skal føre offentlig kontroll med skipene som fører dens flagg.
Loven skal trygge liv, helse, miljø og materielle verdier. Den krever at rederiet har et dokumenterbart sikkerhetsstyringssystem, og at skip drives og vedlikeholdes slik at sikkerheten er forsvarlig ut fra formål og fartsområde.
Dokkingintervallene bør henge sammen med rederiets løpende vurdering av hvordan skipet yter. Nye bunnstoff, rengjøring og jevnlig inspeksjon av skroget i vannet kan senke motstanden. Rengjøring og polering av propellen kan gi betydelig bedre drivstoffeffektivitet.
Kilde IMO, resolusjon MEPC.346(78): 2022 Guidelines for the development of a SEEMP
Renseanlegg der partikler, dråper eller gasskomponenter i en gasstrøm fanges opp i vann. Gass og vann bringes sammen i høy fart, og vannet går videre til rensing.
Konvensjonen fra 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs. Den setter minstekrav til konstruksjon, utstyr og drift av skip, og fastsetter sertifikatene som viser at kravene er oppfylt. Flaggstatene har ansvaret for at skipene deres følger den.
Kilde IMO: International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS), 1974
Gasser som dannes når drivstoff med svovel brennes; SO2 er den vanligste. Siden 2020 er IMOs globale grense 0,5 % svovel, og 0,1 % i egne kontrollområder (SECA). Skip kan bruke skrubber for å nå kravene.
Hvor mye drivstoff en motor bruker per energienhet den leverer, oppgitt i gram per kilowattime. I EEXI-beregningen brukes det sertifiserte forbruket fra motorens testrapport i NOx-teknisk fil. Mangler den, gir retningslinjene standardverdier for hovedmotor og hjelpemotor.
Sensa Med Sensa kan dere sammenligne drivstoffbruk på tvers av skip og mannskap under sammenlignbare forhold.
Kilde IMO, resolusjon MEPC.350(78): 2022 Guidelines on the method of calculation of the attained EEXI
Systemer som bruker varmetapet i eksosgassen til strøm, oppvarming eller ekstra fremdrift. De kan være vanskelige å ettermontere, men kan være et godt valg på nye skip.
Kilde IMO, resolusjon MEPC.346(78): 2022 Guidelines for the development of a SEEMP
Konvensjonen som setter grunnleggende krav til opplæring, sertifisering og vakthold for sjøfolk. Den ble vedtatt i 1978, trådte i kraft i 1984 og ble revidert i Manila i 2010.
Datamengder som er for store, for mangeartede og for ustrukturerte til tradisjonelle teknikker, og teknologien for å analysere dem. Begrepet er tett knyttet til dataanalyse med statistikk og maskinlæring.
Måler drivstoffet som strømmer til motorer, kjeler og annet forbruk om bord. Årlig forbruk kan da regnes som summen av de daglige målingene. Svikter måleren, brukes tankpeiling i stedet, og kalibrering og vedlikehold skal dokumenteres om bord.
Kilde IMO, resolusjon MEPC.346(78): 2022 Guidelines for the development of a SEEMP
Måling av hvor mye drivstoff som står i tankene, med automatiske systemer, peilestokk eller peilebånd. Når forbruket måles slik, gjøres avlesningen normalt daglig til sjøs og hver gang skipet bunkrer.
Kilde IMO, resolusjon MEPC.346(78): 2022 Guidelines for the development of a SEEMP
Skip bygget for å frakte flytende last løst i lasterommene, altså i bulk. Tankskip skal ha dobbelt skrog, med en ytre og en indre platekledning, som kan hindre utslipp ved kollisjon og grunnstøting.
EMSAs system for EUs MRV-ordning. Rederiene rapporterer CO2-utslipp og annen informasjon fra skip over 5 000 GT, verifikatørene godkjenner rapportene, og flaggstatene kan lese dem. Utslippsdataene er åpent tilgjengelige.
Kilde EMSA: THETIS-MRV
Leie av skip der frakten betales per tidsenhet, uansett reiser og last. Befrakteren styrer skipet innenfor de avtalte områdene, og rederen slipper det meste av risikoen for forsinkelse. Reglene står i sjøloven §§ 372–394, men certepartiet avgjør det meste.
Løpende måling av tilstanden til maskineri og utstyr, for eksempel temperaturen i lagrene, for å oppdage skader før de stanser skipet. DNV har klassenotasjoner for overvåking av propellaksel og lagre, med mål om å hindre kostbare feil og off-hire.
Sensa Med Sensa ser dere sensordata og vedlikeholdshistorikk i sammenheng, og skiller endret belastning fra tegn på feil.
Kilde DNV: DNV launches new class notation for enhanced tailshaft condition monitoring and performance
Et system der mange fysiske enheter kommuniserer med hverandre og med internett. Det er gjort mulig av utviklingen innen kommunikasjon, sensorer, batterier og små, kraftige datamaskiner.
Et internasjonalt målesystem for skip, basert på målt volum og uten enhet. Tonnasjen avgjør krav til utstyr, sikkerhet og bemanning, og hvilke avgifter skipet betaler. Den deles i bruttotonn og nettotonn, og målebrevet utstedes av Sjøfartsdirektoratet.
Å justere hvordan skipet ligger i vannet i lengderetningen, lastet eller ulastet, slik at motstanden blir minst mulig. Trim har stor betydning for motstanden gjennom vannet. Ballasten justeres for å nå optimal trim innenfor skipets ballastvannplan.
Kilde IMO, resolusjon MEPC.346(78): 2022 Guidelines for the development of a SEEMP
Tyktflytende restfraksjoner som blir igjen etter raffinering av råolje. Den har høyt innhold av svovel, nitrogen og aromatiske forbindelser, men brukes mye som brensel.
En eller flere personer på land som selskapet utpeker for å sikre trygg drift og kontakt mellom selskapet og dem om bord. Personen skal ha direkte kontakt med det høyeste nivået i ledelsen og følger med på sikkerhet og forurensning i driften av hvert skip.
Kilde Lovdata, forskrift om sikkerhetsstyringssystem, ISM-koden punkt 4
System som kontinuerlig og automatisk tar opp og lagrer reisedata, omtrent som ferdskriveren på fly. Det lagrer blant annet posisjon, fart, kurs og maskindata, skjermbilder fra radar og elektroniske kart, og tale og radio på broen.
Å velge rute etter vær- og havforhold for å bruke mindre drivstoff. IMO beskriver det som et tiltak med stort potensial på enkelte ruter, og tjenesten finnes kommersielt for alle skipstyper.
Kilde IMO, resolusjon MEPC.346(78): 2022 Guidelines for the development of a SEEMP